Jeg har lagt merke til at både meg selv og de rundt meg bruker følgende sitater når de snakker om hvordan vi ønsker å leve ut sitt liv:
- «Vi har kun et liv så la oss gjøre det meste ut av det»
- «Lev det livet du vil leve»
- «Vi har kun denne dagen så la oss omfavne det»
Men hvor fort faller ikke dette perspektivet bort i en hektiske hverdag? Det er mange eldre jeg har pratet med som utrykker at tiden går fortere og fortere. Dette kjenner jeg også for min egen del. Jeg er nå 34 år og jeg føler at jeg akkurat var 25 år, men det er faktisk 9 år siden. Sammenligner jeg disse mot de 6 årene jeg brukte på min mastergrad føles forskjellen enda større. Det å jobbe fulltid og stifte min egen flotte familie i en «hektisk» storby har som mange andre utrykker at tiden går vanvittig fort. Men er det ikke mulig å senke tempoet? Må de neste 9 årene gå like fort? Kan jeg få de neste 9 årene til å gå saktere?
Så i denne artikkel tenkte jeg å utforske mine egne holdninger til hvordan jeg lever mitt liv. Målet mitt er å tydeliggjøre hva jeg ikke gidder å bruke tiden min på. Så la oss komme i gang. Livet er for kort til å:
1. Bekymre seg for ting som er utenfor sin egen kontroll
Det er de tingene som jeg har kontroll over i mitt liv, og så er det alt annet. Uansett hvor mye jeg ønsker å ha kontroll så vil det skje ting som ikke er planlagt. Da jeg var yngre var jeg sterkt preget av bekymring noe som tok vanvittig mye av min kapasitet og livsglede. Nå velger jeg å fokusere på de tingene jeg kan påvirke, så får det som kommer bare komme. En kjent idrettsutøver så en gang «Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det!»
2. Vente på at andre skal gjøre livet mitt bedre
Det err kun meg som er ansvarlig for mitt eget liv, ikke min kone, foreldre eller noen andre. Er det noe som ikke er slik jeg ønsker er det mitt ansvar å fikse det.
3. Bruke tid og energi på ting som ikke har betydning for meg
Tiden vi har her på jorden er veldig begrenset og jeg vil at tiden jeg bruker skal være av betydning for meg selv og andre.
4. Vente på det perfekte tidspunktet for å handle
Eneste tiden vi har tilgjengelig er her og nå. Jeg har kastet illusjonen om at i morgen, neste uke kommer «denne tingen jeg vil» være mye lettere å gjøre. Enten så gjør jeg det nå, eller så dropper jeg det.
5. Dvele over sine egne mangler´
Jeg prøver å håndtere mine svakheter på den best mulige måten ved å spille på de styrkene jeg har. Jeg bruker derfor ikke mye energi på å sutre over de tingene jeg er dårlig på, det hjelper meg overhodet ikke.
Oppsummering
Det her var det jeg rakk for denne gang! Kommer tilbake til denne artikkelen når jeg har blitt litt mer vis!
Hva synes du om denne artikkelen?