Økonomen Juliet Schor fra USA formidler i hennes TED Talk «The Case for a 4-Day Work Week» at arbeidstagere som jobber kun 4 dager (men får betalt for 5) jobber mer effektivt, lavere «turnover», bedre helse og har et bedre sosialt liv utenom jobb. Flere selskaper har også sett økt lønnsomhet ved en slik implementering. Så hvorfor er det ikke flere bedrifter som går over til denne modellen? Det er det denne artikkelen handler om.
Når ble 5-dagers uke innført?
Femdagers arbeidsuke ble gradvis innført i Norge fra 1972, først for statsansatte og deretter for kommunalt, fylkeskommunalt og privat ansatte gjennom avtaler og lovendringer. Det var først i 1988 at det ble innført i privat sektor.
Fra fysiske arbeidsoppgaver til mentale arbeidsoppgaver
Majoriteten av arbeidsroller for 50 år bestod av å gjøre repeterende arbeidsoppgaver med lav kompleksitet og lite behov for kreativ tekning. Typiske arbeidroller var å jobbe på samlebånd i produksjonsfabrikker der antall produserte enheter var lineært knyttet til antall timer jobbet. Jobbet du 20% mer en dag så produserte du også 20% mer. I dag er relaliteten noe annet.
Utviklingen på teknologisiden har gjort at vi har beveget oss bort fra fysiske arbeidsoppgaver til mentale arbeidsoppgaver. Dette gjør at vi i mye større grad må bruke våre kunnskap og kreativitet for å løse oppgaver. Dette store skiftet i arbeidsoppgaver gjør at vi den dag i dag står i fare for å bli mental slitne i mye større grad enn før. På bakgrunn av dette er fire dagers arbeidsuker svært spennende løsning for å sikre at du og jeg kan få en bærekraftig arbeidshverdag som gjør at vi også har energi og overskudd til alle andre deler av livet vårt.
Dette er fordelene ved å kun jobbe fire dager i uken
Det er svært mange fordeler til å jobbe en dag mindre hver eneste uke hele året. Nedenfor har jeg inkludert de første jeg kommer på:
- Økt kreativitet og livsglede: Fantastisk å ha tredagers helger hver uke
- Økt produktivitet: Vi har fult fokus på arbeid de timene vi er på jobb
- Lavere sykefravær: Bedre tid til å ta vare på seg selv utenom jobb
- Bedre balanse mellom jobb og fritid: Fri hver fredag til venner, familie eller andre hobbier ville vært så livsgivende
- Lavere turnover: Folk ville ha blitt lengre hos selskaper
- Økt stolthet av egen arbeidsgiver: Jeg ville ha skrytt ved enhver anledning av min arbeidsgiver
- Rekrutteringsfordel: Fremtidige arbeidstagere som verdsetter en god balanse mellom jobb og fritid vil kunne velge din bedrift fremfor en annen pga dette
- Mindre reisevei (bedrer også miljøutslipp)
Hva er ulempene?
Denne artikkelen må også nevne at det er noen klare ulemper med en slik arbeidsordning. Noen av de er listen opp nedenfor:
- Reduksjon i inntekter for bedriften da ansatte jobber færre dager
- Lavere produktivitet
- Økt arbeidspress og stress
Hva er nøklene for å få til dette?
Frem til nå har den aller vanligste indikatoren på at noen gjør et godt stykke arbeid at de jobber timene de skal (altså 37,5t i 100% stilling) eller mer. Hva de bruker disse timene på er det egentlig ikke så mange som bryr seg så mye om. Istedenfor for å antall timer jobbet burde vi heller måle hvor mye kvalitetsarbeid man har levert innen en gitt tidsperiode. Vi går altså fra å måle:
Før: Antall timer på jobb —-> Nå: (Utført høy kvalitetsarbeid) / (tid brukt på å utføre jobben)
La oss se sammen på dette i et konkret eksempel:
Det er to ansatte som arbeider som tekstforfatter. De skriver begge artikler for digitalt magasin og det er forventet at de på ukentlig basis skal levere 2 artikler. Det er strenge krav til kvalitet på disse tekstene og de vil ikke få innholdet godkjent hvis ikke de rette forventingene blir møtt.
Person 1: Skriver disse to artiklene på fire dager og ikke 5, da blir beregningen:
2 artikler / 4 dager = 0,5 artikler / dag på jobb
Person 2: Skriver disse to dagene men bruker 5 dager:
2 artikler / 5 dager = 0,4 artikler / dag på jobb
Person 1 vil i dette tilfellet skrive 25% mer hver eneste dag han er på arbeidet, som igjen vil gjøre at han vil bruke en dag mindre å skrive de to artiklene. Retorisk spørsmål: Når «Person 1» klarer å gjøre den samme jobben men på 1 dag mindre tid, burde ikke denne personen premieres for dette?
Oppsummering
Selv synes jeg dette er et veldig spennende spørsmål å stille på min egen arbeidsplass. Dette er min første artikkel rundt dette tema og håper at det kan starte en refleksjon for deg som leser dette. Arbeidslivet og måten vi utfører arbeidet vårt på et konstant under utvikling. Ny AI-teknologi kan også være en akselerator for dette spørsmålet da vi kan automatisere bort det mest tidskrevende arbeidet og jobbe utelukkende med de mest kreative og utfordrende problemene. To be continued!
Hva synes du om denne artikkelen?